PÅ DENNE SIDEN
For friske voksne er det lite som tyder på at et høyt proteininntak skader nyrene eller andre organer. EFSA har ikke satt noen øvre grense, og inntak opp til det dobbelte av anbefalingen, rundt 1,7 gram per kilo kroppsvekt, regnes som trygt.
Har du nyresykdom, er bildet et annet, og da bør du følge rådene fra legen. Her går vi gjennom hva forskningen sier om høye inntak, hvem som bør være forsiktige, og når for mye protein blir et praktisk problem snarere enn et helseproblem.
Finnes det en øvre grense for protein?
Ikke en offisiell. EFSA konkluderte i 2012 med at dataene ikke er gode nok til å fastsette et tolerabelt øvre inntaksnivå for protein. Inntak opp til det dobbelte av referanseverdien på 0,83 gram per kilo er vanlig i et blandet kosthold og regnes som trygt.
De nordiske næringsanbefalingene (NNR 2023) anbefaler at 10 til 20 prosent av energien kommer fra protein hos voksne, og 1,2 til 1,5 gram per kilo for eldre. NNR peker samtidig på at enkelte markører for nyrefunksjon påvirkes av høye inntak, og at personer med kronisk nyresykdom er følsomme for mye protein.
| Nivå | Gram per kilo per dag | For en person på 80 kg |
|---|---|---|
| Anbefalt inntak, voksne (NNR) | 0,83 | 66 g |
| Anbefalt for eldre (NNR) | 1,2 til 1,5 | 96 til 120 g |
| Tilstrekkelig for de fleste som trener (ISSN) | 1,4 til 2,0 | 112 til 160 g |
| Regnes som trygt (EFSA, to ganger anbefalingen) | ca. 1,7 | ca. 133 g |
| Studert i ett år uten skadelige funn | ca. 3,3 | ca. 265 g |

Hvor mye du selv trenger, går vi grundig gjennom i artikkelen om hvor mye protein per dag.
Protein og nyrene
Bekymringen for nyrene kommer av at mye protein får nyrene til å filtrere mer. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon kan det forverre sykdommen. Spørsmålet er om det samme gjelder for friske.
En metaanalyse fra 2018 samlet 28 studier med over 1300 deltakere. Høyt inntak ble definert som minst 1,5 gram per kilo, minst 20 prosent av energien eller minst 100 gram per dag. Forskerne fant ingen tegn til at et høyt proteininntak svekket nyrefunksjonen hos friske voksne, eller hos personer med overvekt, høyt blodtrykk eller type 2-diabetes uten diagnostisert nyresykdom.
I en ettårig studie fra 2016 spiste 14 styrketrente menn rundt 3,3 gram protein per kilo i perioder på flere måneder. Forskerne fant ingen negative effekter på blodfett, lever eller nyrefunksjon. Studien var liten, men den er blant de lengste på så høye inntak.
Ved kronisk nyresykdom er rådene annerledes. De internasjonale retningslinjene fra KDIGO (2024) anbefaler 0,8 gram per kilo for voksne med moderat til alvorlig redusert nyrefunksjon, og fraråder over 1,3 gram per kilo når sykdommen kan utvikle seg. Har du nyresykdom, diabetes med nyrepåvirkning eller er usikker, snakk med legen før du øker proteininntaket.
Når blir det for mye i praksis?
For de fleste friske er problemet med svært mye protein ikke at det er farlig, men hva det fortrenger.
- Mindre plass til grønnsaker, frukt, belgvekster og fullkorn, og dermed mindre fiber.
- Mer energi enn du trenger, når proteinet kommer i tillegg til vanlige måltider. Protein har kalorier som alt annet.
- Mageplager fra mange shaker eller barer. Produkter søtet med polyoler kan ha avførende virkning i store mengder.
- Høye kostnader for tilskudd du kanskje ikke trenger.
Det er også verdt å se hvor høyt nivået i studiene faktisk er. Den ettårige studien lå på rundt 3,3 gram per kilo. For en person på 80 kilo tilsvarer det rundt 265 gram protein om dagen, eller proteinet i over en kilo rå kyllingfilet. Få havner der ved et uhell, og så høye inntak krever som regel både bevisst planlegging og tilskudd.
Det siste gjelder særlig barer. Sjekk sukkeralkoholer og fiber på etiketten, og se vår oversikt over beste proteinbar før du kjøper inn store mengder.
Tegn på at du bør justere
- Fordøyelsen har blitt dårligere etter at du økte proteinet.
- Kostholdet har blitt ensformig, med lite grønnsaker og fiber.
- Vekten går opp uten at det var planen.
- Du bruker tilskudd for å nå et mål som er høyere enn det du faktisk trenger.
Ingen av disse er farlige i seg selv, men de er gode grunner til å se på helheten. Er du usikker på hvor mye som er riktig for deg, gir proteinkalkulatoren et godt utgangspunkt.
Hvem bør være forsiktige?
- Personer med kronisk nyresykdom eller nedsatt nyrefunksjon.
- Personer med diabetes som har tegn på nyreskade.
- Personer som har fått egne kostråd fra lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
For alle andre er det lurere å fordele proteinet jevnt på måltidene og hente det fra varierte kilder enn å jakte på et så høyt tall som mulig. Fisk, egg, meieriprodukter, belgvekster og kjøtt gir ulike næringsstoffer, og oversikten over proteinrik mat viser hvordan du kombinerer dem.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen offisiell øvre grense for protein, og EFSA regner det dobbelte av anbefalingen som trygt.
- Studier finner ikke svekket nyrefunksjon hos friske med høyt proteininntak.
- Ved kronisk nyresykdom gjelder andre råd, ofte rundt 0,8 g per kilo.
- For friske er ulempene med svært mye protein mest praktiske: mindre fiber, flere kalorier og mageplager.
Kilder
- Scientific Opinion on Dietary Reference Values for protein. EFSA, 2012.
- Nordic Nutrition Recommendations 2023: Protein. Nordisk ministerråd, 2023.
- Changes in kidney function do not differ between healthy adults consuming higher- compared with lower- or normal-protein diets: a systematic review and meta-analysis. Journal of Nutrition, 2018.
- A high protein diet has no harmful effects: a one-year crossover study in resistance-trained males. Journal of Nutrition and Metabolism, 2016.
- KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney International, 2024.



